Tankefeil

Tankefeil og logiske feilslutninger: Fallgruvene som gjør vi drukner i idioti

Vår kognitive kapasitet er en av våre største styrker, men den er langt fra ufeilbarlig.

Den samme arten som har reist til månen, oppdaget hvordan den har utviklet seg fra encellede organismer , funnet oppskriften på liv og er på toppen av næringskjeden bruker også tid på å henvise til kjønnsorganer i kommentarfelt på internett.

Der vi tidligere så opp mot stjernene med undring og så guder mens vi varmet hendene på bålet, ser vi nå inn i pc-skjermen og varmer hendene med å diskutere ting på internett vi ikke har peiling på men som irriterer oss skikkelig. Internett har gjort gode og mindre gode diskusjoner lettere tilgjengelig enn noengang.

Vanligvis betyr diskusjon meningsutveksling – jeg synes og du synes. Jeg mener og du mener. En mer formell definisjon kan sees på som en kritisk granskning og drøfting av påstander eller argumenter.

Logikk omhandler bruken av systematisk resonnement.

Aristoteles ses på som en av logikkens fedre – men det er viktig å huske på at logiske resonnement i fravær av en bedre metode var nødvendig for argumentasjon og å etablere konsensus. Senere har vi fått den vitenskapelige metoden, en mer solid måte å vurdere hypoteser på.

Logikk, argumentasjon og diskusjon er fremdeles svært viktig – ta en titt i mediene og politikk for å se hvordan argumentasjonsteknikkers effektivitet  tar presedens og påvirker folks forståelse uavhengig av hvor solid evidens som legger grunnlaget for påstandene.

Ta et blikk på mediene og politikken for å se hvordan tankefeil og logiske feilslutninger som virker overbevisende blir brukt for å underbygge agendaer og å føre til en viss respons hos publikum – en respons som både kan gi makt og avkrefte.

Det leder oss til neste poeng – der det beste ren argumentasjon og diskusjon kan fremvise er logiske resonnement kan vitenskap fremvise vitenskapelig evidens som er reproduserbar av alle som evner å følge metoden. Den avhenger ikke av overbevisning, men avdekker faktiske forhold.

Et resonnement kan være overbevisende og virke logisk – men det gjør det ikke nødvendigvis sant. En slutning kan være plausibel og argumentasjonen overbevisende, men sannheten er ikke alltid åpenbart logisk, ihvertfall ikke en logikk som kan forstås umiddelbart av de fleste av oss.

Dersom et eksperiment kan testes gjennom en falsifiserbar hypotese med reproduserbare resultater taler resultatene for seg selv.

Likevel – det er ikke slik mennesker snakker sammen. Vi diskuterer, argumenterer, tenker og plukker opp mye tankerusk fra folk rundt oss fra vi er små, lenge før vi får kapasitet til å vurdere påstander kritisk.

Måten vi konstruerer argumenter for oss selv og andre kan også være grunnleggende gal uten at vi vet hvorfor. Å være bevisst på hvordan vi gjør det kan gjøre at vi ikke bare blir mer kritisk til vår egen tankeverden, men også at vi argumenterer mer effektivt og kan hjelpe andre til å se sine logiske feilslutninger og tankefeil.. Forhåpentligvis.

Jeg elsker å diskutere, men har ikke hatt et særlig bevisst forhold til hvordan jeg har gjort det og hvilke teknikker jeg har brukt. Jeg har prøvd å holde meg til det jeg har evidens for å si så langt det går, men da jeg begynte å lese om logiske feilslutninger innså jeg at jeg begikk ca hundre i timen mens jeg var våken og like mange i drømme.

Jeg så for meg at (utforbakke) tankefeilene fikk sine egne, små tankefeil som igjen reproduserte seg og førte til at jeg ble en eneste stor vandrende tankefeil ( ad hominen).

Det er imidlertid ikke med en gang sagt at dersom en begår en logisk feilslutning at en automatisk har feil, men at argumentet bør omformuleres slik at det er logisk og kan vurderes som et slikt argument.

Under presenterer jeg en liste tankefeil og logiske feilslutninger som kan være greit å reflektere over, spesielt relatert til helse, kosthold og trening. Den er basert på listen du kan laste ned fritt her. Den plakaten kan du også printe ut og henge opp på do. Det finnes mange, mange flere fallgruver, logiske feilslutninger og tankefeil.

Gjør en gøy lek av å finne ut hvor mange logiske feilslutninger du finner i diskusjoner med deg selv og andre, leser eller hører i mediene. Utforsk hvorfor du sier som du sier, gjør som du gjør og tenker som du tenker, hvorfor du tror på det du tror på og hvorfor du vet det du vet.

Dersom du føler deg som en komplett idiot er du inne på noe, for det gjør jeg og er du som meg gjør du mye riktig.

Stråmann

Når du feilrepresenterer et argument for å gjøre det lettere å angripe. Du argumenterer mot noe motparten ikke sa, overdriver eller til og med finner på ting for å gjøre det lettere å motargumentere. Dette er intellektuelt uærlig, og hører ikke hjemme i en logisk og rasjonell debatt.

En stråmann tar mye lettere fyr enn et menneske av kjøtt og blod.

Kjent og kjær teknikk for å fordreie noe så mye at å argumentere mot det blir som å stjele sukkertøy fra en som er på paleo-diett.
-Sukker kan være en del av et helsebringende og sunt kosthold i passelige mengder.
-Du sier at sukker er helt ufarlig selv om vi vet det fører til hull i tennene, overvekt og er avhengighetsskapende.

Utforbakke

Dersom en ting skjer vil nødvendigvis en annen ting også skje, derfor må vi forhindre den første tingen.

Som følge av denne feilslutningen blir fokus flyttet fra det som diskuteres til ofte helt hypotetiske og fiktuelle konsekvenser.
-Begynner du å ta kreatin er veien kort til at du vil ha mer effektive stoffer, og plutselig finansierer du et steroidemisbruk gjennom å ha sex med frukt.

Årsaksforvirring

Når du blander korrelasjon og kausasjon, eller årsak og assosiasjon mellom to ting.

Ting som skjer etter hverandre eller i sammenheng kan lett forstås i sekvens, slik at A må forårsake B siden A kom før B. C kommer etter B, og er således en konvekvens av B.

-Folk som har høye nivåer av vitamin-D går lettere ned i vekt og har bedre prognose ved sykdom, derfor vil tilskudd av vitamin-D ha samme virkning på de som har lave nivåer.

-Overvektige drikker mer sukkerfri brus enn normalvektige som drikker mer sukkerholdig brus, derfor er kalorifri drikke fetende og sukkerholdig drikke slankende.

-Røy og ild oppstår ofte sammen. Retrospektivt fører røyk til ild.

Ad hominem, eller personangrep

En veldig vanlig måte å unngå argumentet på og heller gå rett i strupen på den som argumenterer. Dette kan være veldig effektivt når en taper en diskusjon og begynner å innse motparten har gode argumenter, eller når en effektivt vil avslutte diskusjonen. I barnehagen.

-FetDon FettBerg kan ha så lang utdanning han bare vil, men vil du virkelig høre på kostråd fra noen som er overvektig selv?

Flytte målet

En påstand er beviselig gal, du har bommet og ballen er på vei opp på tribunen : Flytt bare målet!

Istedenfor å revurdere eller erkjenne feil kan du finne opp måter å forsvare deg på som medfører at du ikke lærte noe og ikke følte du tapte ansikt, selv om du viste det var viktigere for deg å beholde en tankefeil enn å vise deg stor nok til å ta inn ny kunnskap eller å innrømme feil.

-Jeg tar 200 kg i benkpress med stopp.
-Det er bra, men stangen stoppet jo ikke på brystet, den sank ned i det før du presset opp?
-Ja, jeg regner stoppen ifra jeg kjenner stangen ta ani brystet.
-Da stopper ikke stangen, det er fremdeles nedoverbevegelse.

Ladet eller ledende spørsmål

Når du stiller et ladet eller ledende spørsmål gjør premissene for spørsmålet at personen det stilles til må akseptere dem og bli stilt i et dårlig lys, eller å forkaste premissene for spørsmålet og risikere å bli oppfattet som unnvikende og defensiv.

Uansett respons risikerer den som blir stilt spørsmålet at tvil sås i tilhørerne/leserne, og en risikerer at tilhørerne begår en årsaksforvirring og setter utfor bakken.

-Skriver du denne saken fordi du har liten tiss eller fordi du ikke får deg noe?

-Trener du på grunn av mindreverdighetskomplekser eller megareksi?

Bandwagon

Tanken og argumentet om at siden veldig mange gjør noe eller tenker noe må det være riktig.

Denne artikkelen fikk mer likes enn denne artikkelen, så den er mer riktig. 5:2-dietten er kjempepopulær nå, så den er sikkert veldig bra.

Svart/hvitt-tenkning

Unyansert og forenklet argumentasjon – enten eller.

No pain, no gain.

Sirkulært argument

Et argument der konklusjonen peker tilbake på og valideres av innledningen i argumentet.

Knebøy er den mest effektive øvelsen, for knebøy er den beste øvelsen.

Appell til autoritet

Når du hevder eller tenker noe er sant, fordi noen med en grad av autoritet har sagt det.

-Du må spise hver tredje time, for det sa en svær fyr til meg på trening idag. Og han var svær.

Appell til naturlighet

Dersom noe er naturlig følger det at det er bra – naturlig nok.

Naturen har mye bra i seg, men at noe kommer fra eller oppstår i naturen gjør det ikke umiddelbart bra og frikjenner det fra all kritisk vurdering av hva det faktisk er.
-Det er unaturlig å løfte vekter, løft steiner og stokker istedenfor. Det er mye mer naturlig.

Anekdote

Når du bruker enkeltstående eksempler, erfaring eller noe noen du sa fortalte skjedde med en tante i fravær av et solid argument.
-Du blir feit av proteiner, for en kompis i militæret tok proteinpulver uten å trene og la på seg 10 kg.

-Spinning er kjempebra for å bygge rumpe, for jeg har en venninne som går masse på spinning og hun  har sprettrumpe.

Sammensetningsfeilslutning

Når du antar at noe som er sant for en del av en helhet er sant for helheten.
-Muskler inneholder mer vann enn proteiner og mer proteiner enn energi, derfor trenger du bare vann og proteiner for å bygge muskler.

Appell til følelser

Manipulasjon av en emosjonell respons istedenfor et rasjonelt argument.

-Sukker er barnemishandling, dersom du gir sukker til barna dine er det like stor omsorgssvikt som om du injiserte heroin i øyet deres.

Du og!
Du svarer på kritikk med motkritikk uten å forholde deg til kritikken motparten kom med.

Også kjent som ” Du da, hæ?!”

-Denne artikkelen har du kopiert fra en annen blogg og satt navnet ditt på.

-Men du hadde ingen referanser i en artikkel du skrev ifjor!

-Den påstanden du kommer med her, har du en referanse på den?
-Det har ikke du ihvertfall!

Bevisbyrde

Bevisbyrden ligger på den som kommer med en påstand, ikke på motparten til å motbevise påstanden før den er substansiert.
-Styrketrening er skadelig.

-Hvorfor?

-Bevis at det ikke er det!

I tillegg til å være latskap av episke proposjoner er det ødeleggende for enhver rasjonell diskusjon med usubstansierte påstander der bevisbyrden legges på motparten, noe som i essens betyr en belemrer motparten med å bære hele diskusjonen.

En appell til renhet 

Også kalt “ingen sann skotte”.

Du kan, dersom du begår en tankefeil og hevder at ingen som løfter bruker hansker og blir konfrontert med noen som løfter og bruker hansker si at de ikke egentlig løfter og at argumentet ditt fremdeles står.
-Ingen har noengang fått resultater av å spise pizza.

-Joda, jeg har både økt i styrke og muskelmasse og spist pizza mens jeg har redusert fettprosenten.

I-ngen har noengang fått resultater av å spise pizza.

-Du legger bare på deg muskler dersom du spiser ren mat, null fett.

-Energioverskudd vil kunne føre til både fettlagring og økning i fettfri masse. Et for stort overskudd fører til fettlagring uansett hvor kaloriene kommer fra siden kroppens evne til å danne fettfri masse er begrenset.

-Da er ikke maten ren nok.

Kirsebærsplukking

Ved å være ekstremt selektiv, bevisst eller ubevisst kan du plukke ut ting som støtter argumentet ditt mens du ignorerer alt som ikke passer inn.

-Kan henge sammen med årsaksforvirring.

-I perioder der jeg kun spiser kylling, ris, torsk og brokkoli blir jeg ripp3d, derfor gjør kylling, ris og brokkoli at jeg blir ripp3d og det er dessuten det alle jeg kjenner som blir ripp3d spiser.

Dette er også svært vanlig i artikler om trening og kosthold – istedenfor et representativt utvalg systematisk valgte forskningsartikler er det mer enn godt nok å oversette et abstract eller to som synes å støtte påstandene til forfatteren. Ihvertfall ha en tittel som ligner.

Tankefeil-tankefeil

Det er kjekt å finne tankefeil hos seg selv og andre, men det betyr ikke umiddelbart at slutningen er feil. En kan konstruere et horribelt argument der slutningen likevel er riktig.
-En stor fyr på gymmet sa kreatin fungerer.

En appell til autoritet er et svakt argument og tynn evidens – så kanskje du skulle undersøke kreatin nærmere fra en mer kredibel kilde og finne ut hvorfor det fungerer?

Argumentum ad ignorantiam

Dette kan jeg ikke noe om, så det du sier er feil.

All denne vitenskapen og forskningen er helt uforståelig, og helt feil.  Jeg kan ikke bygge et fly, så fly kan åpenbart ikke fly.

Tvetydighet

Bevisst eller ubevisst bruk av vagt språk som kan tolkes på flere måter, og der meningen kan endres eller ikke slik at en ender opp med å egentlig si veldig mye om veldig lite.

-Strengt tatt løy jeg ikke da jeg sa jeg ikke brukte steroider siden jeg ikke injiserte akkurat da du spurte meg.

Ved å bevisst endre betydning og meningsinnhold eller bruke et vagt språk kan du alltid argumentere for at du egentlig ikke sa noe som helst. Fingrene dine bare danset rytmisk over tastaturet, stemmebåndene vibrerte av muskelsammentrekninger og nerveimpulser – ordene var det motparten sin hjerne som skapte.

Genetisk

Du vurderer noe som bra eller dårlig ut fra opphavet.
-Proteinpulver kommer fra en fabrikk! Vet du hva annet som kommer fra en fabrikk? Atombomber.

Argumentasjon mot dum

En seriøs diskusjon fordrer at begge parter aksepterer premissene for rasjonell diskusjon. Evidens for en som ikke verdsetter evidens er ubrukelig. Enkelte er kun ute etter å provosere, trolle og å ha noen å projisere på eller slenge sin kognitive dissonans rundt og å sette dem opp mot andre kognitive dissonans.

I disse tilfellene kan diskusjon ha verdi for leserne, men aldri tro du kan argumentere mot dum. Se Dunning-Krugereffekten lengre nede.

Den gyldne middelfeil

Midt mellom to ytterpunkter finnes alltid sannheten.. Eller er sannheten sannheten?
-Den overveldende majoriteten av studier på aspartam viser det er trygt med god margin innen ADI. Et fåtall studier viser enorme skadevirkninger. Aspartam er hverken trygt eller livsfarlig, det er altså sånn middels farlig på en skala fra spontan selvantennelse til spontan psykologisk og somatisk fullkommenhet.

En velbegrunnet, evidensbasert og logisk argumentasjonsrekke er et nydelig skue, men det er dessverre like sjeldent på internett.

Dunning-Krugereffekten

Jo mindre du vet, jo mer sannsynlig er det at du tror du vet veldig mye. Jo mer du vet, jo større er sannsynligheten for at du også ser hvor mye du ikke vet.

Dunning-Krugereffekten fører til en falsk følelse av kompetanse jo mer inkompetent folk er. Tenk nøye over det, og se mange av internettets hemmeligheter åpenbare seg.

Sokrates sa , dog på gresk “Den eneste sanne kunnskap er kunnskapen om at du ikke vet.“ Varianter av denne påstanden finnes i flere filosofiske tradisjoner, men ble først vitenskapelig beskrevet av David Dunning og Justin Kruger.

Bekreftelsesbias

Sist, men potensielt størst. Fra tidlig alder suger vi til oss kunnskap av varierende karakter, og denne er med på å forme forståelsen vår av verden. Vi søker bekreftelse for det vi allerede vet og allerede tror på,  men yter mer motstand mot ny kunnskap og nye ideer – om vi i det hele tatt er istand til å vurdere dem.

For en mer grundig gjennomgang, les Tankefeil del 1 – Bekreftelse og Tilgjengelighet på Frisk og Funksjonell skrevet av Andrea Rørvik.

Det er mye mer behagelig og beleilig å se hvordan en puslespillbit kan passe inn i det puslespillet du allerede har foran deg enn å vurdere biten som en del av et helt annet puslespill. Å søke positiv bekreftelse er lettere enn å prøve å falsifisere det en tror på selv, og vi har en tendens til å like positiv kunnskap bedre enn kunnskap som avkrefter kunnskap vi allerede har.

Spesielt sterk emosjonell tilknytning forsterker denne effekten. Det kan være greit å være bevisst at mennesker tenderer til å søke bekreftelse, se mønstre der de kanskje ikke finnes og lett kan bli skråsikre på svakt grunnlag. Noe av det mest spennende med diskusjon er at en kan risikere å lære noe, både om det som diskuteres og om seg selv.

Det krever imidlertid bevissthet, årvåkenhet og intellektuell ærlighet og rederlighet.

Neste gang du hamrer løs på tastaturet, ha listen over tankefeil og logiske feilslutninger i hodet og kjør argumentene og tankene dine gjennom filteret. Når du har gjort det, nyt kreasjonen din, trykk enter og håp motparten fornærmer moren din og kaller deg et ord som beskriver sluttproduktet av fordøyelse.

Da har du nemlig vunnet.

Ikke fordi du vant diskusjonen eller overbeviste motparten – vi er fremdeles på internett. Kanskje leste noen det du skrev, noe som satt stille og så på med popcorn i munnen. Kanskje lærte de noe.

Argumentasjon og diskusjon er en ekstremt nyttig egenskap å beherske, og ikke minst en ekstremt artig måte å kommunisere på.

Å se tankefeil og logiske feilslutninger i seg selv kan oppleves som når Neo ser The Matrix for det det er – en programvare som er programmert og inneholder bugs og fallgruver ute etter å blende deg for sannheten.

Ved å fjerne egne bugs blir det dessverre ikke mulig å stoppe kuler i luften, men du kan  avfeie idiotiens kuler som hagler rundt deg og sveve over fallgruver av egne og andres logiske feilslutninger.

Det kan også føre til en viss tålmodighet med seg selv og andre å forstå hvorfor mennesker blir offer for sin egen idioti.

Asle Bøe

Asle liker å skrive. Han er lidenskapelig opptatt av å gjøre god informasjon om trening, kosthold og menneskekroppen tilgjengelig for så mange som mulig i en mediehverdag som preges av mer folkeforvirring enn folkeopplysning.

4 thoughts on “Tankefeil og logiske feilslutninger: Fallgruvene som gjør vi drukner i idioti

  1. Gøran

    Årsaksforvirring er fort å havne i. En årsak som først ser ut som verdens mest logiske blir verdens mest ulogiske når man først har forstått hvordan det henger sammen.. Samtidig rart å tenke over hvor skråsikker man er uansett hva man mener er rett :)

    Reply
  2. Pingback: Belte til styrketrening: Hva, hvorfor, hvordan, når og hvilket | Erfaring og Evidens

  3. Pingback: Skadeforekomst i CrossFit | Erfaring og Evidens

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>